Fostervannsprøve

Fostervannsprøve

Når man er gravid kan det noen ganger oppstå mistanke om at barnet man venter har en alvorlig skade. Det finnes flere metoder man kan undersøke fosteret på. Fosterundersøkelser er forskjellige, avhengig av hvilken skade eller sykdom man mistenker at fosteret er i risiko for å ha.

Alle fosterundersøkelser er beregnet for, og kan kun gi svar på, et begrenset antall spørsmål.

Fosterdiagnostikk er med andre ord en medisinsk undersøkelse av fosteret, og en spesifikk undersøkelse som blir utført av en bestemt årsak.

Når tilbyr man fostervannsprøver?

Fostervannsprøver kan tilbys ved følgende indikasjoner:

  • En av foreldrene har et kromosomavvik som medfører risiko for et meget skadet barn med kromosomavvik. I disse familiene har det ofte vært født et barn med skader tidligere.
  • Misdannelse som oppdages ved ultralyd
  • Økt risiko for å få et barn med Downs syndrom (ett ekstra kromosom 21) hos eldre mødre. Risikoen for Downs syndrom øker med alderen, noe som er grunnen til at alle kvinner over 35 tilbys en fostervannsprøve.
  • Forhøyet risiko for andre alvorlige sykdommer: Denne gruppen inneholder mange forskjellige arvelige tilstander som kan fastslås med forskjellige metoder. Som regel er det tidligere født et barn med nettopp den sykdommen i familien.

Kjøp Babyplan Ultralydsmonitor her

Kjøp Babyplan Ultralydsmonitor her

Hvordan utføres undersøkelsen?

Man starter med en ultralydundersøkelse for blant annet å fastslå terminen. En gang i blant viser ultralyden at det ikke passer å ta prøven den dagen. Dersom det er tilfellet, får du en ny time, et par uker senere.

Prøven tas samtidig med kontroll med ultralyd, via buken. Etter at magen er vasket, føres en tynn nål inn i livmoren og trekker ut omtrent en spiseskje med væske.

Det kan føles ubehagelig, men pleier ikke å gjøre vondt. Etter prøven kontrolleres fosteret igjen med ultralyd. Prøven tas som regel i uke 14-15 av graviditeten. Man tar ut omkring 10-20 ml fostervann, som inneholder fosterceller. Disse cellene brukes senere for å undersøke fosterets kromosomer.

Da analysen krever at man gror fostercellene i laboratoriet, får man svar etter 2-3 uker.

Fostervannet undersøkes også for eggehvitestoffer og alfa-fetoprotein/AFP, som kan bli forhøyet ved visse defekter i nervesystemet.

Er det risiko forbundet med fostervannsprøven?

Fostervannsprøven krever at man tar en prøve fra livmoren, og dermed er det en liten risiko for at man kan påvirke graviditeten. Det er meget uvanlig, og man regner med at risikoen for spontanabort øker med cirka 0,5 % ved en fostervannsprøve.

Viktig å ha tid til å tenke seg om

Man kan ha forskjellige meninger om fostervannsprøver. En del syntes det er en fordel å vite og å få informasjon. Andre syntes det er en belastning som skaper unødvendig bekymring under graviditeten. Det er viktig at tenke på hva man vil bruke informasjonen til. Hvis prøven viser en sykdom eller misdannelser, hva gjør man? Man kan bli tvunget til å håndtere dilemmaet om abort. Man kan også velge å fullføre graviditeten. På den måten kan en fostervannsprøve brukes til å forberede seg under graviditeten og derfor være bedre rustet til å ta seg av barnet etter fødselen.

Godt å vite

Det anbefales at man tar det med ro på dagen, og dagen etter undersøkelsen. Unngå fysisk aktivitet som for eksempel å løpe eller løfte noe tungt. Samleie og bad frarådes.

Eventuelle komplikasjoner i forbindelse med prøvetakingen kan være at det lekker litt fostervann, eller at man opplever menstruasjonslignende smerter.

Oppdager man noe avvikende får du beskjed av legen over telefonen. Ved normale analyseresultater mottar du vanligvis svar via brev. I brevet du får i posten finner du også et telefonnummer til det genetiske laboratoriet, som du kan ringe hvis du vil vite barnets kjønn.

Du kan gjerne ha noen med deg når du undersøkes. Det anbefales dog ikke å ha med seg barn.