Hvorfor har man en spontanabort?
Til tross for at både mannen og kvinnen er friske og sunne, kan det av forskjellige årsaker gå galt under befruktningen.
Risikoen for spontanabort stiger med alderen, men er noe som kan ramme alle kvinner, uansett alder.
Årsaker til spontanabort
Spontanabort skjer som regel før uke 13. Uansett type, skyldes det nesten alltid genetiske årsaker, og ikke noe moren har gjort eller ikke gjort.
Det er naturens brutale måte å sortere barn som aldri ville kunnet klare seg. Det er forferdelig tragisk for alle parter og et stort tap, men dessverre nødvendig – selv om det kan føles utrolig tungt og urettferdig.
Årsakene kan være:
- Kromosomfeil hos fosteret
- Egg som utvikles feil
- BO (Blighted Ovum)
Det er altså sjeldent at en spontanabort skyldes sykdom eller lignende hos moren. Det er andre ting som øker risikoen for spontanabort, som for eksempel røyking, narkotika og alkohol.
Det er viktig at man vet at en normal livsførsel, med sex, normal fysisk aktivitet, arbeid og småulykker ikke øker risikoen for spontanabort.
Når finner en spontanabort sted?
De fleste spontanaborter skjer før kvinnen vet at hun er gravid, altså veldig tidlig. I flere tilfeller vet ikke kvinnen at hun har abortert, og tror bare at menstruasjonen er et par uker forsinket.
Man sier at de fleste spontanaborter skjer innen den 7. graviditetsuken, men det er ikke uvanlig med spontanaborter frem til i uke 13.
Jo lengre på vei man er i graviditeten, jo mindre er risikoen for at man har en spontanabort, og etter 12 hele uker er risikoen for spontanabort under 3 %.
Man er heller ikke mer utsatt ved spesifikke tidspunkt, som for eksempel når man skulle ha hatt menstruasjon.
Spontanabort
Vi forbinder vanligvis ordet abort med en situasjon der graviditeten avbrytes spontant og kroppen utstøter restene.
Denne typen abort, eller spontanabort som det egentlig er, ser vi dessverre ganske ofte i de første 2 graviditetsmånedene.
Man pleier å si at 20 til 30 % av alle graviditeter ender som en abort.
- 30 % egget setter seg aldri fast
- 20 % pre-klinisk spontanabort, noe som vil si før graviditeten konstateres
- 20 % klinisk abort
- 30 % fortsatt graviditet
Missed abortion (MA)
Det finnes også en annen, mindre hyppig type abort, som kalles «missed abortion (MA)». «Missed abortion» kan oversettes til «oversett abort».
MA betyr at abort ikke skjedde umiddelbart etter at fosteret døde. Fosteret forblir inne i livmoren en periode etterpå før det støtes ut.
Nå som vi bruker ultralyd er det konstatert at dette er det vanligste forløpet ved en abort. Selv om fosteret er dødt, kan morkaken fortsatt vokse i et par uker til.
I de fleste tilfeller oppdages MA under planlagte kontroller hos jordmor eller lege.
Men nå leser jeg at MA skjer oftere enn spontanaborter, hvordan kan det være?
Ja, det er litt selvmotsigende, det har du rett i. Men artiklene om begge abortformene er korrekte, til tross for at de sier hverandre imot.
Tidlig i graviditeten, før man merker liv osv., er det svært vanskelig å vite hva som skjer inne i livmoren.
Man har lenge tatt for gitt at abort skjedde med det samme embryoet eller fosteret døde.
Men i takt med at ultralydundersøkelser og vaginal ultralyd er blitt mer vanlig i den aller første delen av graviditeten, har man de siste årene observert at det mest alminnelige forløpet er at fosteret dør og at det deretter går litt tid før det utstøtes.
Dette kalles altså en «missed abortion».
En missed abortion kommer for det meste ut, med tiden. Det kan ta lang tid, eller kort tid, men ingen abort skjer med det samme. Det tar alltid litt tid.
Dog pleier det å være slik at når en MA observeres, får kvinnen hjelp til å kvitte seg med restene medisinsk.
Kroppen gis ikke sjansen til å klare aborten selv, som den gjør etter at periode med blødning.
Hvordan forebygger man en abort?
Abort kan sjeldent forebygges eller forhindres. Men det har vist seg at visse former for medisiner, narkotika og røyking kan øke risikoen for abort.
Disse tingene kan man selv ta forbehold for.
Alder og arveanlegg påvirker risikoen for abort til en viss grad. Det samme gjelder for visse kroniske sykdommer, for eksempel den reumatiske lidelsen SLE.
Hvordan vet jeg om jeg aborterer?
En spontanabort starter ofte, men ikke alltid, med smerter og en kraftig blødning.
Hvis du har en blødning eller opplever kraftige smerter, bør du alltid kontakte jordmoren eller fastlegen din, eller eventuelt den gynekologiske avdeling på det lokale sykehuset ditt.
Hva skjer når du ankommer legen eller sykehuset?
Det vanligste er at du først gjennomgår en generell medisinsk undersøkelse, der pleiepersonalet måler temperatur, puls og blodtrykk.
Deretter blir du som oftest tilbudt en gynekologisk undersøkelse, slik at legen kan undersøke om livmorhalsen er åpen eller lukket. Legen undersøker også livmorens størrelse og tilstand.
Det kan også bli aktuelt med en ultralydundersøkelse. Den utføres for å se om fosterets hjerte slår som det skal.
Hva skjer der etterpå?
I de fleste tilfelle restituerer kroppen seg selv etter en abort, men i noen tilfeller kan det være nødvendig med en utskrapning. Dette gjøres for å unngå infeksjon i livmoderen.
Ved en utskrapning tømmer man livmoren for blod, slimhinne og rester fra graviditeten, slik at den kan komme tilbake til normalen igjen. Dette gjelder spesielt hvis kvinnen har sterke smerter eller blør mye.
Sene og gjentatte aborter
I blant skjer det at kvinner har en abort senere i graviditeten.
Årsakene til sene aborter kan blant annet være misdannelser eller infeksjoner hos kvinnen, at livmorhalsen åpner seg for tidlig, eller at morkaken ikke virker.
Man pleier å snakke om gjentatte aborter når en kvinne har hatt minst tre spontanaborter på rad. Gjentatte aborter skjer som oftest i begynnelsen av graviditeten.
Ved utredning og gjentatte spontanaborter er fokus rettet mot undersøkelse av livmoren, hormonbalansen, immunforsvaret hos kvinnen, og i tillegg undersøkes både mannens og kvinnens kromosomer.
Gjentatte spontanaborter er uvanlig.
Når kan jeg forsøke å bli gravid igjen?
En abort er en tøff opplevelse, men det er viktig å huske på at alle reagerer forskjellig på situasjonen. Det er ingen riktige svar på hvordan man skal føle det.
For en del kvinner er det en meget vanskelig opplevelse, mens det for andre kan være en lettelse, når man tar omstendighetene for aborten i betraktning.
En spontanabort er dessuten hardt for kroppen. Noe som hadde begynt å vokse er plutselig borte. Det er viktig å snakke om det som har skjedd, og å dele sorgen med partneren sin. Noen ganger kan man føle at man trenger profesjonell hjelp for å komme seg videre.
Hvor lang tid som kreves for å komme seg mentalt etter en abort er meget individuelt. Men det er viktig å huske på at en tidlig spontanabort ikke forhindrer deg i å bli gravid igjen. Risikoen for en ny spontanabort er liten.
Der er ikke noe som står i veien for at du skal kunne forsøke å bli gravid igjen så fort som mulig, men det anbefales vanligvis at man venter til kroppen har kommet seg, blødningene har stanset og menstruasjonen er tilbake igjen.
Mange leger anbefaler derfor at man bør unngå å bli gravid de to-tre første månedene etter aborten. Dette anbefales for at livmoren skal ha tid til å heles ordentlig igjen.
Det kan også være godt for deg rent psykisk at det går litt tid mellom graviditetene.
Jeg hadde en spontanabort i uke 11 men testet positivt igjen etter fire uker – er jeg gravid?
Etter en spontanabort eller en abort, kan det ta opptil 9 uker før kroppens hormoner er tilbake til normale nivåer.
Hvis du tester deg i denne perioden kan det ikke fastslås om resultatet Gravid betyr en ny graviditet eller vises på grunn av et fortsatt forhøyet graviditetshormon-nivå fra den tidligere graviditeten.
Det kan også bety at du er gravid igjen. Igjen er det vanskelig å si, da det varierer fra tilfelle til tilfelle.
Hvis du er usikker på om du er gravid eller ikke, kan du enten ta en ny test 9 uker etter aborten, eller ringe til jordmoren din og be om veiledning.
Er det lettere å bli gravid etter en spontanabort?
Egentlig er ikke dette helt korrekt å si. Man kan altså ikke si at alle som har hatt en spontanabort blir lettere gravide 1 eller 2 måneder etterpå.
MEN, en abort tømmer livmoren, og skaper på den måten engang i blant et gunstig sekretmiljø, med østrogen og progesteron, noe som er god for et egg som skal feste seg etter befruktningen.
Det kan også tenkes at en spontanabort stimulerer østrogen- og progesteronreseptorene i livmorslimhinnen, noe som også er godt for en ny graviditet.
Der finnes ingen dokumentasjon som påviser at en spontanabort kan gjøre det lettere å bli gravid like etterpå, men det skjer støtt og stadig at en del kvinner opplever det slik.
Er det korrekt at det er mer sannsynlig at man har en abort hvis man har født en gutt?
Den danske forskeren Ole Christiansen undersøkte 200 kvinner som hadde hatt minst tre spontanaborter etter sine første barn. Betydelig flere av kvinnene hadde født flere gutter enn jenter tidligere.
Studiet viste at kvinnene som hadde fått sønner hadde omtrent 30 % mindre sjanse for en vellykket graviditet enn de som hadde født jenter.
Studier har vist at kvinner som har gjentatte spontanaborter kan få en sprøyte med immunoglobulin for å redusere risikoen for spontanabort.
